sospot

Ei uke i varme Italia er ikke så dumt for en forfrossen kropp. Et par betraktninger derfra;

• Konferansestedet var Il Ciocco, som antakelig er Italiensk for “gokk”. Én og en halv time fra Pisa, og oppi fjellene. Jeg hadde leiebil, og var mektig glad for det! Da gikk det an å få med seg et par fjellturer i området.
• Det skjeve tårnet er skjevt. Ingen overaskelser der.
• Italiensk trafikk er fryktinngytende i byene, men på landeveiene er det forholdsvis overkommelig om man ser bort fra en hårreisende forbikjøring i ny og ne.
• Motorveiene i Italia er håpløse. Det går unna, men mitt første møte med en var i form av å kjøre i e-ticket-fila, slik at jeg ikke fikk en bilett til å bekrefte hvor jeg kom på motorveien hen. Dermed ble det 40 Euro i bot når jeg kjørte av 10 minutter senere. Egentlig skulle jeg ikke vært på den motorveien i det hele tatt. Skilting på annet enn italiensk er selvfølgelig uhørt.
• På vei hjem mistet jeg avkjørselen til Bologna, og måtte dermed kjøre til neste kryss før jeg kunne snu. Neste kryss var i Modena, 35 kilometer unna, og en omvei på 70 kilometer var ikke helt ideelt når det nærmet seg en time igjen til flyet skulle gå. Det gikk, akkurat.
• Jeg har vært i Bologna uten å spise Bolognese. Skandale.
• Eksperimenter i kvanteinformasjon er fortsatt på et forholdsvis banalt stadium i forhold til teorien. Man sliter fortsatt med å implementere de enkleste kretsene, og høydepunktet er fortsatt et seks år gammelt resultat der man fant ut at indeed, 15=3×5.
• En time er litt lite for å få sett Firenze. Men det så fint ut det lille jeg så. ;-)