sospot

Konferansen med det lett kryptiske navnet 4APCQIS har akkurat startet i Cairns. Det vil si, det var konferansemiddag i går kveld, og i morra er det første faglige happening, så “startet” er kanskje litt overdrevet. I dag er det om kort tid utflukt til Green Island i Great Barrier Reef, så det er snart på tide å komme seg inn fra balkongen og pakke badebuksa. Vær? Behagelige 26 grader og tropisk solskinn.

Konferansen imponerer så langt med en fiffig detalj; på navneskiltet var det festet en svært liten (som det bør være på en kvantekonferanse) usb-stick som viser seg å være på hele 2GB, og inneholder hele programmet med abstracts. Fiffig. Hele konferansehotellet er selvfølgelig dekket med gratis WiFi.

Den australske regjeringen bør snart begynne å betale oss for å reise rundt i landet for å skaffe regn til de stedene som behøver det. Vi avsluttet en sju år lang tørke ved å flytte hit, det regnet i ørkenen da vi var der i påska, det regnet i Broken Hill da jeg var der under tørken for halvannet år siden, det var rekordregn i Nelson Bay da vi tok en helgetur dit i sommer. Og jaggu regnet det ikke i Thredbo i helga også, etter å ha hatt ukesvis med skyfri himmel fram til timer før vi ankom.

Vi lot oss ikke så lett stoppe, men tok stolheisen opp, og gikk ufortrødent i retning kontinentets høydepunkt, Mount Kosciuszko. Men etter noen kilometer måtte vi ta til vett og snu. Lille A satte sin private høyderekord på 2060 meter, men syntes ikke det var så veldig stas i kuling og sludd. Han så ikke sjarmen, så det ble med det.

Vi fikk også sett litt av Canberra på tur hit og dit.

Den mytiske flammen har på sin journey of harmony landet i Canberra i dag før fakkelstafetten i morra. Og som de gode borgere vi er, skal vi selvsagt til Canberra i morra.

Det sagt, fant vi ut at fakkelen skal dit etter vi fant ut vi selv skulle dra, og vi ankommer antakelig en stund etter de kinesiske paramilitære styrkene har forlatt byen. Fredag er nemlig ANZAC day, og helligdag, og dermed planlegger vi å ta turen opp i Snowy Mountains sør for Canberra i helga. Forhåpentlig er det lite snø, så vi satser på å bestige kontinentets høyeste topp, Mount Kosciuszko.

Jeg aner ikke hvordan Brisbane har oppført seg for å fortjene kjælenavnet BrisVegas. Men byen er fin, og veldig avslappet. Ei stor, brun elv gjennom byen lar seg ikke helt sammenligne med havna i Sydney, men den blir effektivt brukt til transport med masse ferger og en flåte katamaraner. Universitetet har sin egen kai og er dermed veldig effektivt koblet sammen med sentrum, så vel som Toowong, hvor jeg bodde. Ellers har jeg sett mye mer av innsiden av fysikkbygget enn av byen forøvrig. Jeg registerer at man tilbyr kurset “MATE 1000″ her. Det kunne bare være i Australia.

Uka tilbringes i landets tredje største by, Brisbane. Kan ikke si så mye om byen ennå, men de har fryktelig dårlig kaffe, men en fin elv med RiverCats som utgjør en effektiv transportform mellom sentrum og universitetet. Og jeg kan hake av for min femte besøkte stat. Wee!